Jula 2010

Ja så var jula over for denne gang også.
Over og over vil vel noen si, men snart over ihvertfall.
Vi skal visst åpne noen gaver på nyttårsaften også, men det kommer jeg tilbake til senere.

Onsdag 22.desember reiste Sunniva og Robin til Kongsberg for å feire jul hos mor.
Siden disse to unga ikke liker kjøtt hadde vi andre en kjempe middag, med ribbe, rødkål, sprø svor. Så måtte jeg pakke for oss. Vi hadde planer om å komme oss avgårde tidlig lillejulaften, men slik blei det ikkje. Erling var en tur på Josdal for å sjekke huset der, og der var vannet frossent.
Men hva kan vi gjøre med det... Ikke noe i følge rørleggeren. Så var vi på gravene å tente lys.
Så bar det avgårde til jæren. Første stopp M44. Kommer aldri til å skje igjen at jeg går på et handlesenter lillejulaften.
Men vi fikk svidd av noen lapper der å. Så reiste vi hjem til mamma og pappa på vigrestad. Der fikk vi en liten tur før vi måtte videre på fest på misjonshuset. Vi hadde lovet Grete og Bjørn å hjelpe de på festen. En kjempe koselig fest var det. Ribbe til middag der å (hvilket Erling sto for).

Julaften!!!

Kunne egentlig bare skrevet bla bla bla bla...
Så kom gavene bla bla bla
Så i seng...
Men så frekk skal jeg ikke være..

På dagen skjedde det ikke så veldig mye, grøtspising både hos Grete og hjemme hos mamma. (en del missforståelser her altså)
Klargjøring for kvelden.
Alle skulle vi inn i finklær, ikkje lett det for å være ærlig. Ernst vil jo, som kjent, ikkje inn i klær i det hele tatt. Hans største ønske er nok å løpe rundt i bare bleia.
Men rett før alle gjestene kom var vi i finklærna.
14 stk rundt bordet. Masse folk og kjempe koselig. På menyen sto mammas pinnekjøtt m/tilbehør og Bjørns ribbe.
Som vanlig spiste jeg aaalt for mye.
Men så fort maten var borte fra borda kom pakkene fram. 2 smårollinger måtte i seng så da måtte pakkene fordeles.
Guri malla for ett stress... Gikk en stund før vi fikk oversikten, men er veldig fornøyd med gavene vi fikk. Ernst fikk masse lyder ... ... ... men det er kanskje litt min feil også. Han er glad i musikk og jeg ønska meg leker med lyd i til han. Men det blei kanskje litt for mye... hehehe..

De minste kom seg i seng slik at vi andre kunne leke litt.
Pakkeleken måtte vi jo ha. Det er tradisjon det...
jeg fikk de salt og pepperkara jeg ønska meg ...

Så spiste vi enda mere... vi spiste jo hele dagen.
Den natta blei det ikke mye søvn på meg. Ernst vakna og var klar for frokost halv 4. Kl 4 spydde han ut heile senga mi. Heldigvis var Grete våken slik at jeg kunne få nye sengeklær. Men vi endte opp i loftstua hvor Ernst sovna på sofaen.
Men heldigvis var han ikke sjuk lenge. Det gikk fort over.

Etter noen timer hos Grete og Bjørn gikk turen til Flekkefjord og Anne Karin og Øyvind.
Der skulle vi få ribbe til middag... (for 4 dagen på rad)
en fantastisk middag, men nå ville vi hjem.
Endelig hjemme måtte Erling skru opp trehjulsykkelen til Ernst, men Ernst sovna før han var ferdig. Men sykkelen blir flittig brukt hver dag nå. Jeg må kjøre han rundt i stua...
Verdens kuleste guttesykkel

Hei hå nå er det jul igjen!

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
Skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
Går vi til paradis med sang.

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang,
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig frelser født!

Endelig er jula her, vil kanskje noen si. Andre mener nok at den kom alt for tidlig i år også. Slik har jeg vært i mange år, men nå i år kan den bare komme. Jeg er ferdig med alt som skal gjøres. Jeg har alle gavene i boks, 7-8 sorter småkaker klar i kakebokser. Juleklærne er klare. Jeg må bare pakke tinga til Sunniva og Robin som skal feire jul i Kongsberg. Men jeg må jo si at jeg kan allerede fått verdens beste julegave. Min kjære pappa var på kontroll på sykehuset på onsdag 15.12.10. Han skulle få ny cellegift. Før han fikk denne cellegiften kom en sykepleier løpende for å fortelle gode nyheter. KREFTEN HAR MINKET SÅ MYE AT HELSEVESENET REAGERTE. Han skal fullføre denne kuren (han skal ha tabletter neste fredag), så er det slutt. Han må tilbake på kontroll om 3 mnd.

En liten oppdatering eller noe sånt

Her er årets julekort fra oss!
Bildet er tatt i sommer før vi flytta. Marius var på ferie hos oss og plutselig satt alle i sofaen. Måtte jo bare ta bilde... Og det blei fint også jo.

Når det gjelder pappa, så er han utrolig flink ... må bare få sagt det. Han skal starte cellegift kur nr 2 i morgen, så skal han overflyttes til opptrening i Hå. Det vil vel egentlig si at han kan bo hjemme og være dagpasient på Nærbø.
Skal bli godt for mamma å få pappa hjem og for oss unger. Nå slipper mamma å kjøre de 10 mila hver dag for å besøke pappa.
Vi var hjemme på lørdag for å hilse på pappa. Det var utrolig godt å se han igjen. Selv om jeg blei litt skremt av å se hvordan han gikk. Han bruker rulator, hvilket Ernst likte veldig godt. Pappa fikk trent godt.

Så er det snart jul. Heldigvis er vi nesten ferdige med gavene. Har bare noen få igjen. Kom plutselig på at vi må jo kjøpe gave til lille Ernst også. heheh... Kan ikke huske alle på en gang.
Ellers er jeg så å si ferdig til jul.
Julekorta er skrevet og lagt i konvolutter, som sagt er nesten alle pakkene i hus, julepynten må nesten vente en uke og på lørdag har jeg tenkt å lage pepperkaker, kromkaker og kakemenn. Ungene skal jammen meg få hjelpe til med pepperkaker og kakemenn, så kan jeg ta kromkakene alene. Hadde med en ladning julekaker til jæren og mamma på lørdag.

Så holder vi på å ta bilder av Ernst. Må nesten ha et 1års bilde av han på veggen. Har funnet ut at det er veldig dyrt med fotograf, så vi prøver selv. Har fått tatt mange fine bilder men om de kan brukes som 1års bilde er jeg usikker på.
Her er de 2 jeg mener er best

Snart jul jo....

Ja nå nærmer det seg jul.
Fikk nesten litt julestemning i dag når vi var ute i snøen for å lø ved.
Julegavene er snart i hus, alle sammen. Lenge siden vi har vært så tidlig ute med de. Men jammen meg er det godt også.
I år skal Robin og Sunniva være hos mor i Kongsberg, mens Erling, Ernst og jeg skal være på jæren.
Skulle vel egentlig vært hos mamma og pappa, men pga pappas sykdom skal vi være hos Grete og Bjørn.
Jula blir den samme uansett (håper jeg) for vi skal være sammen med familien og det er mammas pinnekjøtt til middag.

Ja pappa ja...
Off Hvor skal jeg begynne?
Pappa har kreft. Det vet dere. Han har kreft i begge lungene og kan dermed ikke opereres.

Den dagen han var på sykehuset for å ta prøver av den andre lunga, satt jeg på Tonstad i et forferdelig snøvær.
I 6-7-tida på kvelden fikk jeg telefon fra Grete. Pappa hadde fått slag og ho var på vei for å hente Vidar og Bente for å reise inn til han.
Her satt jeg, på Tonstad. For en jævlig(unnskyld språket) følelse. Alle var inne hos pappa. Jeg skulle gjerne kjørt jeg å, men turte ikkje. Mamma ville heller ikkje at vi skulle kjøre.
Sov dårlig den natta.
Snakka med Grete utpå kvelden en gang. Ho forklarte meg alt som kom til å skje og hva som hadde skjedd. Godt å ha ei søster som kan ting og tang innen helsevesenet.
Erling, Ernst og jeg reiste hjem til mamma på fredag. Heldigvis var kjøreforholda gode.
Når vi kom så kjørte bare jeg og mamma inn til pappa. Erling og Ernst var igjen på Vigrestad. Ville ikkje ta med Ernst inn på sykehuset.
Fy søren altså. Tror ikke det har vært så godt å se pappa noen gang før, som når jeg kom inn til han på sykehuset. Men det var veldig rart også. Min pappa som alltid har vært frisk og rask, lå nå stille i en seng. Hadde problemer med å snakke. Men jeg fikk en god klem av han.
Han fikk beskjed av legen om å måtte tenke før han svarte på spørsmål, men hvem gjør vel det?

Det blei litt rare svar fra han, men fytti grisen så fort han har kommet seg.
Foten er ennå ikkje heilt bra, men han er hjemme på helgeperm med rulator.
Cellegiften tåler han veldig bra. Ja, må vel si at kreften han er IKKE av den agresive typen. Legen mener at han er tilbake på jobb etter jul. grunnen til at han må vente så lenge er slaget. De regner nå 6 uker til han kan gå for egen maskin.
Det kjedelig nå er at vi skal til jæren i morgen i bursdag til Svein Inge, men vi kan ikke innom pappa. Det er pga at jeg ikke er helt frisk. Hoster og harker noe veldig. Hvis jeg smitter pappa, så kan det gjøre at han ikke får neste kur med cellegift. Det er jeg ikke villig å ofre. Jeg kan snakke med pappa på tlf og vi snakker om å reise ned neste helg. Da er han ikke så mottagelig for smitte.

Nok for denne gang!!!

Kreft!

Min kjære pappa har fått diagnosen lungekreft.
Dette kom som et sjokk på oss alle.
Min kjære pappa som aldri har vært syk, må nå gjennom operasjon og/eller cellegift.
Vi får vite de nærmeste dagene om det er kreft i begge lungene eller bare den ene.
Hvis det bare i den ene kan han operere, hvis det er i begge kan han ikke operere. Da må det cellegift eller stråling.

Når beskjeden kom gikk jeg rett i "dørken". Klarte ikke snakke skikkelig på tlf når jeg ringet Erling. Men etter å ha snakka med mamma igjen og snakka med min bror Vidar så kom humøret seg.
Pappa gav oss klar beskjed om at vi fikk grine den dagen så var det slutt. Hehehe...
Vi skulle nemlig feire Ernst sin 1års dag dagen etter.
(Ernst prøver å blåse ut lyset på kaka)







Vi kan kanskje si at livet er urettferdig i en sådan stund. Og jeg mener akkurat det. Hvorfor må vår familie oppleve sånne ting igjen. Vi er så å si ferdig med Erlings pappas død, så får vi en slik beskjed igjen!!!

Men nå må jeg skryte litt av familien min. Vi "har blitt enige" om å være positive i denne stunda. Vi skaper minner og er mye sammen. Det vi satser på er å klare å holde humøret oppe og hjelpe mamma og pappa med det samme!
Vi har valgt å ikke legge oss ned under ei mørk bøtte å deppe og grine.....

diverse fra juli og fram til nå

Ja da var det jammen meg på tide med nytt innlegg her! Så plutselig at jeg ikke har skrevet noe siden 20.juli eller noe sånt!

Okey, Hva har så skjedd siden da?
I kjappe trekk:

1. Dana cup
2. salg av hus
3. flytting inn i nytt hus
4. Sunniva har blitt 4.klassing
5. Robin har blitt konfirmant
6. Min kjære svigerfar døde 22.august
7. Ernst har lært å gå

Sånn... da var jeg ferdig for i dag...

For å utdype litt de forskjellige tinga.
Vi hadde en fantastisk tur til Danmark og danacup. Gutta gjorde det kjempe bra, selv om de ikke kom så veldig langt. De tapte på straffespark konk mot Jevnaker.
Vi var 14 familier som lå på samme hotell og hadde fine kvelder sammen.
Så hadde vi også en fin tur til Fårup sommerland.
Mens vi var der nede fikk vi telefon fra megleren hvor han sa at vi måtte fikse en visning så fort som mulig for et par var intresserte i huset. Men vi var i Danmark og kom ikkje hjem før etter visninga. Men heldigvis var Marius hjemme på Tonstad så han vaska huset og Tone viste det.
De bød taksten på huset så innen en uke var vi ute av det gamle huset og inne i nytt.

Vi hadde god hjelp fra utrolig mange gode venner. Mamma og pappa var der, Mamma vaska det gamle huset, pappa skrudde opp ting i det nye. Vidar, Svein Inge, Einar Johan, Nils Geir og Gaute bar alt sammen...
VI hadde ikkje klart det uten all den gode hjelpa.

Skolestarten gikk fint og den går fortsatt fint. Sunniva og Robin er flittige med lekser og har mange andre aktiviteter som skal følges opp.

I august blei svigerfar dårligere. Han har hatt kreft i noen år og nå gikk det bare en vei...
Han havna først på rehab på sirdalsheimen og var der en uke, før legen sendte han på sykehuset i Flekkefjord på lindrende avdeling.
Der fikk han veldig godt stell før han døde søndag 22.08.
Begravelsen var en veldig fin opplevelse hvis jeg kan si sånt!
Etter den hadde vi over 40stk her i stua på smørbrød og kaker.
Det er rart at han er borte, men livet går videre for oss som er igjen.

Så var det lille klompestompen vår da...
Han har nå lært seg å gå og han er ikke ett år ennå. Jeg for min del mener det er litt for tidlig, men hva har vel mamma å si i denne saken...

Bilder fra ferien og andre diverse ting så gå på facebook sida mi...
Der har jeg lagt ut bildene
http://www.facebook.com/?ref=home#!/profile.php?id=520355247

HYTTETUR PÅ FINSLAND

Da var ferien godt i gang!
Vi reiste til hytta på fredag i øs pøsende regnvær. Men hva gjør vel det?
Er det ferie så er det ferie!!

Må si meg veldig fornøyd også. Klarte å starte alle apparater på max 2 forsøk. Det være seg gassen på kjøkkenet og kjøleskapet, vifta på do, gassen på kjøkkenet og så klarte jeg å vri solcellebryteren fra "off" til "on". Slett ikke værst spør du meg...

Ut på dagen/kvelden kom Einar Johan Hadland (lattermann) på besøk. Vi satt å koste oss på verandaen med grillmat og god drikke. (Brus på unga og undertegnede, sterkere saker på de to store gutta)
Vi satt å kosa oss med pappas utepeis til langt på natt.

Etter frokost på lørdag var det vedbæring som sto på programmet. Erling delte opp kubbane og Robin kjørte de ned i tillhengeren.
Einar Johan (lattermann) reiste i 12 tida. Vi satt oss i bilen rundt 13. Da skulle vi på tur.
Først til Hortemo for å besøke en fra Erlings birkelidtid. Kjempekoselig familie det! Reiser nok tilbake til de, neste gang vi er på hytta ja!
Så ville vi ned i Høllen. Har ikke vært der på lange tider. Men der var det Høllendagene så vi snudde fort. Var uten vogn til Ernst, så vi gadd ikke gå rundt der. Vi reiste heller til Flekkerøy, via Langenes og Vågsbygd. Måtte ut å vise verdens fineste plass. Der møtte vi tante og onkel, så vi blei med ned på brygga og fikk kaffi og kjeks og deilige jordbær.
Men vi kunne ikke sitte der i evigheter. Vi måtte tilbake på hytta. Også denne kvelden venta vi besøk.
Så vi pakka sammen og reiste. Måtte innom Europris i Brennåsen før vi kunne kjøre videre. Men vi hadde også lova ungene å bade. Så igjen havna vi på Hortemo. Etter en lang tur innover en rar og humpete vei kom vi til en fantastisk plass så Sunniva og Robin fikk bade.
Sååå gikk turen tilbake til hytta! Vi rakk å komme tilbake før vi fikk tlf at besøket var på vei.
Gerd og Joakim kom og grillen var klar til grilling. Då kom regnet! Men vi fikk nå i oss mat. Mette blei vi også.
Det blei en kjekk kveld med mye mimring og enda mere latter.

Søndagen måtte vi ta turen hjemover igjen. Marius kom på mandag så då måtte alt være klart.

Neste uke går turen til Danmark og Danacup.

Nå med bilder!!!

Nå er jeg temmelig irritert her altså!
Norge i ett nøtteskall. Flaut å si at en er fra Norge i dag altså.
Vi ønsker å få utlevert antatte terrorister fra Tyskland, mens vi sender en ærlig dame fra filipinene. Denne dama har jobba som au pair og på en kafe. Det var visst galt av ho å jobbe på en kafe. Det pga en kode i passet hennes. Nå skal ho sendes hjem til filipenene sammen med sin NORSKE sønn på 8 mnd. Mens mannen må sitte igjen i Norge!!!
Kan noen forklare meg slike regler, for jeg skjønner ikke en dritt.Hvis dere ikke har hørt om denne saken så gå inn på Facebook og gruppa:
De trenger all den støtte de kan få! Stakkars mann må være uten sin kone og sønn i 2 år før han kan søke om familiegjenforening (eller noe sånt)Jeg har også lagt inn innlegg hos godeste Jens Stoltenberg angående denne saken. Håper alle 72000 medlemmer i gruppa gjør det samme. Så får vår fantastiske statsminister noe å lese på i USA...

Ny oppdatering: LAILA FÅR BLI I NORGE....

Da hadde jeg fått det ut på "papiret"

Ellers har jeg mye å skrive om her. Men hvor skal jeg egentlig begynne nå???
Jo:Vi var i et fantastisk bryllup i helga. Ann Elin og Tom gifta seg.
Vielsen var veldig fin. Ann Elin så ut som ei dronning der ho kom i den nydelige kjolen. Tom så slett ikkje så verst ut han heller.
Etter vielsen hadde vi noen timer hvor vi reiste hjem til mamma og pappa og hadde oss noe mat. Pizza grandiosa med peperoni. Smakte godt.
Middagen begynte kl 17. Ryggen min hadde ikkje vært god hele uka, men jeg håpte at den skulle holde ut hele kvelden. Men den gang ei. Jeg gikk i 11-halv 12 tida. Da ville den ikkje mer. Utrolig trist. Erling måtte gi beskjed til brudeparet for jeg orka ikkje. Jeg ville bare grine. Erling kom hjem ca en time etterpå. Jeg blir så forbanna når ryggen skal bli sånt når jeg har det så gøy. Masse koselige folk, mye jabbing. Men for min del tok det slutt. Skulle ikke gått på finsko men crocs eller joggeskoa heeheheheh.

Lille Ernst og Sunniva var hos May Lis. Der levde de som kongelige! Begge fikk nye sko.
Sunniva var ikke i søvnen før rundt 1 på natta. Hadde visst spist masse godterier.
Ellers hadde de vært på diverse turer i fugleparken, M44, bada i badekaret noen ganger. De har nok fått det de peika på begge to.
Ernst sov borte fra mamma for første gang og det gikk kjempe fint. Mammaen fikk sove til 1130 noe ho ikke kan huske å han gjort på evigheter. Gjorde godt!

På tide å stoppe nå tror jeg!

SNART FERIE

Nå er det snart ferie på oss! Vi starter neste helg, fredag 16.07.
Da reiser vi på hytta til mamma og pappa! En plass vi storkoser oss alle sammen. Her blir nok noen dager. Det blir nok endel reising rundt om på sørlandet. Håper på å treffe så mye av familien som mulig.
Hytta er ikke stor og det er ikke noe luksus hytte, men akkurat passe luksus for oss. Ikke innlagt vann og strøm. Men vi har solcellepanel og gass! Hva mere kan en ønske seg på ei hytte?
Må vel også si at det er ETT minus med denne hytta -> KNOTT og MYGG!!
Det kræler av disse små ekle flyvende udyra. Men med nok myggspray, -servietter osv så klarer vi oss nok.
Pappa har utvidet hyttas luksus med dusj og gasskomfyr. Så nå kan vi spise pizza mens vi dusjer i varmt vann... hehehe.. Ikke at jeg kommer til å gjøre det, men det går faktisk ann.

Noen få mil nord for hytta ligger Evje. Der er det en miniralpark som vi ønsker å besøke. Regner med at det blir en tur dit også...
Ellers blir det nok tur til Søgne, Langenes, Flekkerøy... Hvem vet hva tiden bringer?

26.juli går turen til Danmark. Da skal Robins lag være med i Danacup. Dette kommer til å bli sommeren høydepunkt. da blir det hotellferie på hele familien uten om Robin som må sove på et klasserom...
Tur til Fårup sommerland blir det også.
Ellers blir vel på diverse fotballbaner og ei og anna strand. Sunniva håper på å kunne bade så mye som mulig. Håper bare været er med oss!

Dere skal ikke se bort fra at det kommer noen bilder fra ferien etter hvert


Thats it for denne gang!!!

Bilder av prisen

Sånn sover jeg altså...

Farfar og Ernst



verdens kuleste gutt... og Rose Janne

Min lille prins på sykehus

Vår lille prins har vært på sykehuset. Det var ikke gøy i det hele tatt. Hverken for mor eller far eller prinsen selv.
Det hele startet søndag ettermiddag. Gutten ville ikke spise eller drikke noe. Han sov heller ikkje hele natta. Bare skreik. Hadde krampeaktige hyl og skrik, som varte hele natta. Han sov kanskje 5 min hele natta.Morgenen tok pappa prinsen slik at mamma kunne sove litt. Då hadde han sovna i vogna en liten time.
Vi fikk besøk av Vidar og Torunn og vi grilla. Prinsen vår ville ikke sove. Han satt i vogna å var sur. Så plutselig så tippa han ut. Mamma fikk selvfølgelig sjokk, og det samme gjorde alle sammen. Prinsen stakkars, fikk sin første snusleppe.

Etterhvert begynte han å skrike igjen. Ikke ville han hvile noe. Bare sitte på fanget. Vi ringte legen. Og der nede fikk mamma enda ett sjokk. Vi må reise til Stavanger sykehus og hvis han blir verre så må vi ringe 113 slik at helikopteret kan hente oss.
Snakk om å skremme mammaen.... og pappaen også.
Vi kom oss til stavanger og avdeling 3E. der slapp vi å vente lenge på legen (heldigvis)En koselig lege som undersøkte han. Urinprøve og blodprøver blei tatt. Så måtte vi på røntgen.
Gutten blei trøttere og trøttere stakkars. Men ville ikke sove. Etter røntgen fikk vi nytt rom, nå 4D.
Der fikk vi et fint rom og både mamma og pappa fikk seng.
Så håpa vi at vi kunne sove litt den natta. Det gjorde vi... Litt...
Stakkars gutten var helt hås og tett eller all grining og skriking, så han sov ikke mye. Men på mammas mage er det godt å ligge å bare kose. (ikke mamma i mot det)
Ny dag og ny lege. Ei kjempe kul dame med oransje langbein t-skjorte.
Ho fortalte at alle prøver og bilder så bra ut, så ho ville at vi skulle ta en ultralyd.Så sagt så gjort.

Heller ikke ultralyden viste noe. Bare litt avføring i tarmene. Så vi begynte på noe greier for å løse opp denne avføringa.
Fikk beskjed om å være på sykehuset ett døgn til. Nå måtte vi vente på at prinsen kunne bæsje litt slik at de kunne ta prøver av dette.
Mamma fikk i oppgave å skrive ned alt han drakk og spiste og til hvilket klokkeslett han gjorde det.Det var ikke mye næring han fikk i seg denne dagen. Men de få ml med saft gjorde godt.
Ny natt sto for døra. Prinsen var helt utslått stakkars. Så 1930 sov han. mamma og pappa var storfornøyde. men håpet sank når han våkna etter bare 45 min.
Men heldigvis ville han bare ha litt å drikke så kunne han sove igjen. Før klokka var 2030 så sov han. Mamma og pappa sovna tidlig, med tv'n på.
Mamma våkna kl 0730 og prinsen sov ennå... Hmm hva har skjedd? Lever han? Ja han puster...
Så etter 10 min våkna han. Med et strålende smil om munnen. Mamma kunne nesten grine av å se en sååå skjønn gutt igjen. Han var som en ny gutt.
Frokosten spiste han opp, drakk melk og saft. Nå måtte vi bare vente på legen og ei bæsjebleie.

DETTE KOM!!! Vi kunne reise hjem!!!Prinsen måtte teste badestampen på sykehuset... Det var stor suksess

Min lille prins i bunad

Hjemme i sofaen til farfar. Egentlig ville han hjem for å spise og sove.
Bunad og Snoopy lue passer perfekt sammen
Endelig klar for dagen.
mormor var opptatt av at det var skinnlapp i fua
må leke litt før vi går i tog

Masse rart

Hvor skal en begynne i dag da?
Har veldig mye jeg kunne tenkt meg å skrevet her, men vet ikke helt hvordan jeg skal få det ned "på papiret"!

Må begynne å fortelle hva jeg så her i dag. Vår tidligere lensmann her på Tonstad var ute å kjørte moped. Ikke at det er noe galt i det, men han hadde barnebarnet på fanget. Med vanlig sykkelhjelm, kjørende på sykkelstien.
I mitt hode virker dette rart. Kanskje ikke i andre sitt, men i mitt høres det helt utrolig ut.
Trodde politiet skulle gå forran som gode eksempel, men det gjør de ikke her ihvertfall. Møter de stadig vekk i bilen, uten sele og gjerne sittende i mobiltelefonen.
Lurer på om jeg hadde klart å sagt noe til de hvis de stoppa meg i en kontroll...
Ja ja... det var det...

Torsdag pakka vi bilen å reiste sørover til hytta. Vi skulle treffe mamma og pappa å være sammen med de til fredag. Skulle også møte min kjære mormor. Så etter at Ernst hadde fått i seg noe mat på hytta, satt vi oss i bilen igjen å kjørte til mormor. Ho måtte også få være med på Peder Ro å spise middag. En nydelig restaurant som serverte nydelig mat. Hadde steinbitt. Tror det er første gang, på en restaurant, at jeg har hatt problemer med å spise opp. Servicen var helt fantastisk også.
Etter middag reiste vi opp til mormor å hadde kaffi. Så fikk jeg endelig tatt generasjonsbildet mitt. Må jo ha bilde av Ernst, sammen med mamma, mormor og oldemor. (Bilde kommer senere) Tilbake på hytta satt vi vel egentlig resten av dagen og kvelden ute på verandaen. Det er lissom det vi gjør på hytta. hehehe... :)
Pappa begynte å snakke om å legge seg i 8 tida. Han holdt ut til klokka var halv 10. Vi andre var i seng før kl 10. Ernst likte ikke så veldig godt å sove der, litt for mange lyder og senga som vi lå i var i det trangeste laget... Han fikk lissom ikke boltra seg nok.
Men han skal nok bli vant med det og. Vi måtte reise hjem rett etter frokost på fredag siden Tom Larsen og Ann Elin Bø skulle komme i 12-tida for å hjelpe å male.

Vi kom oss hjem, så vidt, før malerene kom. De var knall gode å male. Det blei brutt mange barrierer for oss alle den dagen. Gjesten gikk HØYT opp i stigen, mens jeg klarte å gå 3 trinn opp i gardintrappa... Hvilket jeg aldri har gjort før. Vi blei ikke ferdige, men har ca 3 planker igjen. Blei bare tomme for maling.
Etter malinga spiste vi god grillmat. Satt her å jabba til langt på natt. Ann Elin burde hatt med seg PC'n sin også så kunne vi hatt LAN her... Så temmelig rart ut her vi satt. Men vi var også veldig sosiale (trur eg). De reiste etter frokost i dag. Hadde det virkelig kjekt. Håper det gjentar seg... Skal slippe å male då... heheh

Nå sitter vi her alene jeg og Erling. Som vi alltid gjør en lørdagskveld. Med hver vår PC. Trenger ikke si så mye til hverandre, men vi koser oss. Hører på radio. Jeg sitter vel egentlig å venter på at Ernst skal våkne å ha seg litt mat. Han bruker å våkne i disse tider, så vi får se hvor lenge jeg får sitte her å skrive ... Kanskje jeg klarer å skrive ferdig denne bloggen før han våkner...
Kanskje han skal sove rundt, noe han ikke har gjort siden han var 2 mnd.

JA ERNST JA.
Fredag 14.mai, altså i går, blei han 7 mnd. Fytti grisen så fort tida går.
Mormora hans har kjøpt bunad "me skinnlapp i fua" som ho sier hele tida. jeg skal jammen meg ta bilde av den fua å sende til ho.
Skal bli kjekt med 17.mai i år. Har aldri likt det jeg, men kanskje fremover vil jeg like det.
Sunniva og Robin er hos mora i Kongsberg i helga. De kommer hjem i morgen ettermiddag. Så får vi håpe at alt er klart for feiringa på mandag.

Har egentlig mye mere jeg kunne tenkt meg å skrive her, men vi får dele det ut over flere dager...

Ha en fin 17.mai feiring til alle mine lesere.

MIN SIN

MIN KJÆRE ERLING ERNST JOSDAL

Dette er MIN mann!
Sånn ser han ut når han leker med vår lille prins Ernst!
Rart å tenke på at vi har nå bodd sammen i 2 år allerede. I august er det 3 år siden vi møttes.
25.august 2007 reiste jeg til Tonstad første gang for å besøke denne mannen. Og her blei jeg værende.
Offisielt flytta jeg ikke inn før etter påske 2008.
Mamma sa da at ho ikke visste hvem av oss som hadde det best. Ho så med en gang hva vi gjorde med og for hverandre. Hvordan vi var sammen... Ho merka alt sammen!
Ikke ett sekund har jeg angra på at jeg reiste opp den lørdagen i august.
Det om å ta ting rolig og forsiktig må jeg bare le av.... heheh...
Etter en time ca i bilen møtte jeg Robin og Sunniva. Så var det også gjort.
3.helga jeg var her oppe spurte Sunniva om jeg snart skulle flytte inn.
Nå spør folk om når vi skal gifte oss... HVIS det skjer så skal det skje i hagen med grilldressen på. Har lova Robin at han skal få gå i fotballklær hvis vi skal gifte oss. Så då blir det nok aldri ... ... ... heheheHer sitter han å spiser middag på sykehuset i Flekkefjord, dagen før vår lille prins kom til verden.

Veldig gla i deg vennen!

Min kjære farmor

8. april døde min kjære farmor! I september ville ho blitt 90 år.
Ho var syk og bodde på boganes sykeheim. Som ho sa mange ganger var at ho ville reise hjem. Hjem til Jesus sa ho. Farfar var emmisær i misjonssambandet i nærmere 60 år. I begravelsen fikk vi høre mye om hvor god farmor var. Ho stilte opp når farfar måtte reise. Eller for å si det sånn, ho ville at farfar skulle ut å reise. Ho misslikte når han fikk lønnsforhøyelse. ho mente at misjonen trengte pengene selv. Ho klarte seg, sa ho. Han som holdt andakt i kirka sammenligna farmor med Marta og Maria fra bibelhistorien om Lasarus. Farmor stulla og stelte i huset, slik at farfar kunne forberede seg.En gang ville ho ikkje at farfar skulle ut å reise, så ho hadde gått inn på et rom og ba. farfar skulle ta bussen, men den bussen gikk ikkje, så han kom hjem igjen. Då fikk ho så dårlig samvittighet at ho måtte inn på rommet igjen å be om tilgivelse.
Når vi barnebarna var på besøk fikk vi gjøre akkurat hva vil ville. Når vi var der å baka julekaker måtte vi være i stua og det var sikkert mel over alt, men ho sa ingenting på det.
Vanskelig å finne ett godt minne, det er sååå mange. Men en gang var jeg og min kusine Kristine på overnatting. Då fikk vi låne gamle nattkjoler som ho hadde spart på.
Kommer til å savne farmor. Selv om jeg ikke så så mye til ho de siste åra, så har jeg savna den ho var, før ho blei sjuk.
Må nesten fortelle litt om farfar også.
Han har sine meninger og mener at misjonssambandet er og blir det beste. Hva vi andre mener er ikke så intressant for han. Men den kjærligheten han viste til farmor står det respekt av.
Hver dag kl 1400 tok han bussen ut til boganes for å besøke ho. Der satt de, trengte ikke si så mye til hverandre, men satt å holdt hverandre i hånda, eller strøk hverandre på kinnet. En av de siste gangene farfar var ho farmor fikk han klar beskjed fra ho om at han måtte kysse ho før han gikk. Det var det siste kysset de delte før ho døde.

De glemte aldri sine barn, svigerbarn og barnebarn. Hver dag når de hadde en andaktstund og i bønna nevnte de alle oss med navn. Dette gjør farfar ennå. Nå husker han dårlig navn, men han sier sine ungers navn og nevner familien. Det er godt å tenke på!HVIL I FRED FARMOR.... HÅPER VI SEES IGJEN ENGANG DER FRAMME

Ny blogg her ....

Måtte bare vise dere disse bildene... Endelig et bilde jeg liker av meg selv .... Det skjer ikke ofte hehehe
Åsså måtte jeg vise dere min skjønnas

HÆRLIGE HÅ.... eeehhh eller ikkje

På diverse kontor i rådhuset i Hå kommune står det plakater hvor det er trykket: HÆRLIGE HÅ.
Ja ikke vet jeg hvor hærlig det er der...

Litt bakgrunnsstoff for denne bloggen:
Jeg har en søster som er tidligere narkoman. Heldigvis har ho kommet ut av det og er gift og snart ferdig utdannet anbulansesjåfør.
Dette er ikke Hå kommune sin skyld. Når ho skulle på institusjon i Tr.heim fikk ho ikke hjelp av denne kommunen. Selv om det var hennes hjemkommune. Ho fikk hjelp av et sosialkontor i Oslo som tar seg av husløse.

Nå har det skjedd igjen.
Hå kommune vil ikkje hjelpe en jente fra kommunen. Ho er 21 år gammel og narkoman. Endelig er ho motivert for hjelp og i Tr.heim står det en plass ledig til ho. Men Hå kommune vil ikkje støtte dette opplegget.
De må være sikker på at ho er motivert nok.
Utdrag fra Jærbladet i dag:

"– Me fekk beskjed om at ho måtte møta opp hos ein ruskonsulent, som igjen skulle kartleggja om ho var klar og motivert nok for behandling.

Viss 21-åringen ikkje møtte, var ho ikkje motivert nok og ville ikkje få avrusingstilbod nå.

– Alle som kjenner ein narkoman veit at dei ikkje held avtalar. Når du er så langt nede som dotter vår er nå, klarer ho ikkje ta grep sjølv. Det er jo akkurat derfor ho treng hjelp. Då eg fortalde henne om avslaget, såg eg at ho vart frykteleg skuffa. Eg trur mykje av motivasjonen forsvann. Nå er ho skikkeleg på kjøret igjen."

Tenk om denne jenta hadde fått ett JA. då hadde ho allerede vært i Tr.heim og på plass på avrusing.
Jeg skjønner ikke hvordan de ansatte som bestemmer slike ting kan sove om natta.
Burde ikke de skjønne at når en narkoman er klar for hjelp så må de få den hjelpa med en gang?
Greit nok at de vil vite om du er motivert nok, men når en narkoman sier JA, så er de motivert og da må de få hjelp så fort som mulig, for de kan fort miste denne motivasjonen.

Dette er nok ikke enestående i Hå kommune, men nå er det denne kommunen jeg kjenner.
Så kanskje denne kommunen ikke er så HÆRLIG alikevel

Barnehagen - hva har skjedd???

Har hatt besøk av mine foreldre her i dag. De måtte ut å vise sin nye bil. Knall bil må jeg si, men det har veldig lite med denne bloggen å gjøre...

Vi blei sittende å snakke om barnehage. Ernst skal jo begynne i barnehage til høsten eller så fort mamma får seg jobb heheh...
Min søster har nettopp fått sin lille jente inn i en barnehage i trøndelag. Før ho fikk plass var ho rundt på diverse å sjekka forholda.
Det jeg reagerte på, og som ho gjorde, var at i noen barnehager var de mest opptatt med å fortelle mor at barnehagen skal være "resevemamma" for unga.....
Å kjære folk. Jeg trodde jeg skulle ramle av stolen. Det værste er at det er ikke enestående tillfelle. Har i den siste tida hørt mye om at unger må kalle de ansatte i barnehagen for mammaer...

Det sier jeg bare, hvis noen andre krever at Ernst skal kalle de for mamma så tror jeg at jeg klikker. Han har EN mamma og EN pappa og slik skal det være.
Hvis noen barnehageansatte krever dette vet jeg at jeg hadde vært nokså rask på plass hos styrer - enhetsleder - og om så var ordføreren i kommunen for å fjerne denne/disse ansatte...
Det går ikke ann spør du meg. Hvis en ansatt ha så "PIP" lyst på unger som skal kalle de for mamma så får de gjøre slik som vi andre har gjort.... FÅ NOEN UNGER SELV.

Nå i disse OL-tider

Norge - verdens beste vintersportland

Kanskje vi bør si noe annet nå. Ett par dager ut i årets OL og vi har ikke tatt en eneste gullmedalje.
Vi som skulle ta i både langrenn og skiskyting.
Men hva har vi gjort? Vi har fått 2 sølv og en bronse.

I Lillehammer OL 1994 tok vi 26 medaljer totalt... Men det var den gang...

Igjen er det ikke utøverens feil, men smørere, lagledere og andre... Utøveren gjør alltid alt rett, bare ikke fort nok spør du meg.
Men vi må lissom se på uansett.
Det er jo spennende.
Jeg mener vi må skylde på media. Det er nok de som "krever" at vi gjør det best i alle øvelser. Vi som er født med ski på beina må jo gjøre det godt i alle øvelser vi deltar i. Den eneste øvelsen jeg ikke har hørt at vi kan ta gull er ishockey.
Hvorfor ikke der da?
Den som visste. Vi som er best i skøyter, skiskyting, langrenn, snowboard, utfor osv osv.. hva ha vi fått? Bjørgen fikk bronse (kjempebra det ihvertfall) Emil hegle svendsen fikk sølv på sprinten, men gjorde det ikke noe særlig i jaktstarten og Aksel Lund Svindal fikk sølv i utfor. De har gjort det veldig bra, klager ikke på de medaljene. De har vært vell fortjent, men hvorfor skal vi tenke på Petter Nortugs 41 plass når vi fikk medaljer i andre øvelser... Hvorfor tenke mere på Nortug enn Bjørgen som gjorde en kjempe innsats.
Er Petter en Gud som fortjener all spalteplass selv om han gjør en drittjobb. (men i følge han var det smørerens feil?)

Her er vår store familie

Ja her ser dere bilde av vår store familie.
Dette er fra barnedåpen til Ernst. 24.01.10.Denne kaka fikk vi av mamma og pappa. Bakeren på Vigrestad laga den til oss.
Vi hadde en kjempe fin dag.
Vår nydelige prins, blid som vanlig på dåpsdagen

Vår lille prins er 3 mnd

VÅR LILLE PRINS

Tenk at denne lille prinsen har blitt 3 mnd allerede. Her i en helt vanlig stilling i sofaen.
Litt forandring på de to bildene. Bildet er fra sykehuset...
Vi sier det mange ganger at tida går fort... Og det er jammen meg sant.
Føler at jeg nylig har kommet meg hjem fra sykehuset, så er det 3 mnd siden... Rart det der.
Men men heldigvis står ikke tida stille. Hadde vært trist det og, selv om i visse tilfeller skulle en ønske det.

Hva skal jeg si om de siste 3 mnd da?
HELT FANTASTISK!
Mye nye utfordringer, men de har gått helt greit.
Jeg er veldig heldig siden Erling er hjemme... Han går fortsatt sykemeld, men nå er det nok snart over. Han skal endelig få operere igjen. 1.2.2010 legges han under kniven igjen for å fikse på protesen.
Håper det går i orden denne gangen!
Det hjelper godt å ha han hjemme om dagene.

I jula var vi både her og der.
Julaften var vi hos søstra til Erling. Hadde det kjempe fint. Unga blei kjempefornøyde med gavene. Må si at jeg selv også blei fornøyd, fikk det jeg ønska meg.
1. juledag reiste vi til Jæren og hjem til mamma og pappa.
Hadde 2 kjempe fine dager der.
Sunniva og Robin reiste til Kongsberg 30. desember for å feire nyttår hos mora. Mens vi andre reiste til Josdal og familien Kvello å feira nyttår hos de.
Nytt jærbesøk ventet lørdag 2.januar. Da var vi hjemme hos mamma og pappa for å feire at de hadde vært gift i 40 år (veldig bra i disse tider).

Så nå nærmer barnedåpen seg. Den skal være om en uke. Søndag 24.januar. Blir en spennede dag. Sunniva skal få bære dåpsvannet inn, Robin bærer Ernst inn og skal lese dåpsteksten.
Marius (storebror), Bendikte (kusine), Tone (tante) og Eilen (min beste venninne) skal være faddere.
Men uka før blir en stressende uke...
Begynner mandag, da skal jeg på kontroll med Ernst, så må vi til Sola på onsdag å hente Bendikte som kommer fra Røst. På fredag skal Erling til Kr.sand sykehus på en kontroll før operasjonen, samme dag må vi hente Marius på toget på Gyland. Så må vi til Øksendal å hente nøkkelen til Øksendal skole hvor dåpen skal være. Lørdag er det Sunnivas barneselskap med rundt 17 jenter. Så fort selskapet er slutt er det rydding og klargjøring til barnedåpen dagen etter.
Heldigvis har vi god hjelp i Tone Sonja, Marius og Bendikte.
Vi blir rundt 30 gjester i barnedåpen. Gleder meg noe veldig, selv om det blir en smule stressende.
Skal være glad når mandagen kommer og jeg kan sove ut hehehe... :)

Det får være det for denne gang...

Ha ei fin uke