SNART JUL

Da var det advent igjen!

Ei koselig tid, med mye styr også.

Gaver skal handles, huset skal pyntes, kaker skal bakes.

Er ferdig med mye, men mangler endel ennå.

Huset er langt fra ferdig, men stjerna og lysestakene er på plass.

Av kaker så mangler jeg kransekaker og muligens brune pinner (hvis jeg gidder å lage det)

Men denne jula blir veldig spesiell også.

Tankene går tilbake til de siste ukene før jul i fjor.

Vi satt hos pappa på Hå sykeheim. 

For å være ærlig, så hadde vi ei fin tid også, samtidig som vi visste at dette var de siste dagene/timene vi hadde med vår kjære pappa.

Forholdet mellom oss søsken og som familie blei bedre (syns jeg).

Vi satt på natta på pappas rom å planla hans begravelse, før han var død.

Vi kunne både le og gråte sammen.

Selv om vi visste hva som ventet.

Pappa døde 22.desember. Jeg var ikke der, men jeg fikk sagt hade til pappa før jeg reiste tilbake til Tonstad. Så jeg hadde ikkje det behovet for å sitte hos han i det han døde. For noen vil nok dette virke rart, men det er meg!!!

Jula var jeg her på Tonstad, men tankene gikk til mamma og resten av familien hjemme på jæren.

I år skal jeg, Erling og Ernst hjem til mamma å feire jul. Sunniva og Robin skal feire jul hos deres mamma i Kongsberg.

 Vet egentlig ikke om jeg gleder eller gruer meg. Er nok en god blanding. Skal bli deilig å komme hjem å være sammen med familien, men rart at ikke pappa vil være der.

Det er veldig rart å stå på kjøkkenet å lage julekaker. Har da med meg pc'n og hører på julemusikk.

Hele tiden kommer Deilig er jorden...

Da bryter jeg nesten sammen å må bare grine litt.

Den minner alt for mye om pappa.

Vi sang den i begravelsen hans. Så den er spesiell

Deilig er jorden

Deilig er jorden,

prektig er Guds himmel,

skjønn er sjelenes pilgrimsgang.

Gjennom de fagre

riker på jorden

går vi til paradis med sang.

Tider skal komme,

tider skal henrulle,

slekt skal følge slekters gang.

Aldri forstummer

tonen fra himlen

i sjelens glade pilgrimssang.

Englene sang den,

først for markens hyrder;

skjønt fra sjel til sjel det lød.

Fred over jorden,

menneske fryd deg.

Oss er en evig Frelser født

litt nytt siden sist

Hei hei!
På tide å skrive litt her igjen tenker jeg.
Begynner å bli ei stund siden nå.
Det har skjedd mye siden sist.

For å starte en plass, så starter jeg med jobben!
En plass jeg virkelig trives. Kjempe kjekke kollegaer. Mye interessant jobbing. Både "på gulvet" i butikken og ikkje minst i posten. Kjempe kjekt er det faktisk... Noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle si. Jeg har blitt butikkdame og jeg trives med det.
Nye utfordringer hver dag.
Så nå er jeg ansatt i Coop Litt ditt.

Tankene mine går hver dag til pappa. 
Savnet etter han blir lettere å takle, men ikke mindre. 
Merka det godt i påska.
Mamma leide hytte i lussevika i lindesnes.
Mamma og Grete var der hele påska, mens vi andre kom og gikk ut over uka.
Jeg Erling og Ernst var der fra tirsdag til fredag.
Ei kjempe hytte med basseng, badstu og boblebad.
Ernst storkosa seg hele uka. Var som en fisk i vannet. 
Blei tøffer og tøffere for hver gang han duppa tåa uti.

Samtidig som savnet etter pappa var stort der nede, så hadde i det godt i lag.

Så skjer jo det vi ikke ønsker...
Mormor døde mandagen i påska. Ho blei 94 år. Verdens beste mormor som jeg skulle så veldig gjerne hatt for evig, fikk sitt høyeste ønske oppfyllt. Ho fikk komme hjem til bestefar. 
 Dette gjorde også savnet etter pappa enda større egentlig... Høres litt rart ut, men alt kom tilbake lissom.
Vet ikke åssen jeg skal få forklart det skikkelig.
Fredag 13. april blei ho gravlagt.
En verdig og fin begravelse, men tankene gikk til pappas begravelse.
Veldig kjekt å treffe slekta igjen, men vi blei enige om at neste gang vi skulle treffes så skulle det være en KJEKK samling. Ikke begravelse.
Så jeg håper at det blir noe samling lørdag 12 august. Da hadde mormor blitt 95 år. 


Kanskje jeg skulle fortalt litt om hva som skjer her i huset også???
Men det gidder jeg ikke nå.
Livet går sin vante gang, men henting og bringing, lite soving på minstemann...
Mer om dette får vi ta ved en senere anledning...
Nå er det natt... Jobb i morgen

TIL PAPPA

Kjære pappa!
Dette diktet henger på soverommet ditt.
Du å mamma fikk hver sin malte tallerk med hver sitt dikt på.
Skulle så gjerne lest dette for deg i begravelsen din, men orket ikke.

Jeg stanser her, far, på din minnes dag
Så fåmælt og tungt for å snakke
Jeg griper din hånd og jeg åpner din munn
men kan bare takke og takke

Jeg har ingen gaver å gi deg
med blomster, presanger og slikt
men sender deg alt hva jeg evner
mitt første og eneste dikt

Jeg kunne vel gi diamanter
og gull som jeg ikke har
og likevel ville jeg skylde
for alt du har gitt meg, far

Jeg kunne vel gi hele verden
og tusen skatter med den
men aldri - nei aldri betale
min gjeld til deg, kjære, igjen

Men jeg har så lite å gi deg
når hendene rekkes mot dine
Et dikt er jo bare tanker
men ta dem fordi de er mine


Og likevel tror jeg, fader
om diamanter og gull og slikt
om alt i verden ble gitt deg
du valgte mitt enkle dikt.

Dikt av Kjell Hoftun