Min kjære pappa har fått diagnosen lungekreft.
Dette kom som et sjokk på oss alle.
Min kjære pappa som aldri har vært syk, må nå gjennom operasjon og/eller cellegift.
Vi får vite de nærmeste dagene om det er kreft i begge lungene eller bare den ene.
Hvis det bare i den ene kan han operere, hvis det er i begge kan han ikke operere. Da må det cellegift eller stråling.
Når beskjeden kom gikk jeg rett i "dørken". Klarte ikke snakke skikkelig på tlf når jeg ringet Erling. Men etter å ha snakka med mamma igjen og snakka med min bror Vidar så kom humøret seg.
Pappa gav oss klar beskjed om at vi fikk grine den dagen så var det slutt. Hehehe...
Vi skulle nemlig feire Ernst sin 1års dag dagen etter.
(Ernst prøver å blåse ut lyset på kaka)Vi kan kanskje si at livet er urettferdig i en sådan stund. Og jeg mener akkurat det. Hvorfor må vår familie oppleve sånne ting igjen. Vi er så å si ferdig med Erlings pappas død, så får vi en slik beskjed igjen!!!
Men nå må jeg skryte litt av familien min. Vi "har blitt enige" om å være positive i denne stunda. Vi skaper minner og er mye sammen. Det vi satser på er å klare å holde humøret oppe og hjelpe mamma og pappa med det samme!
Vi har valgt å ikke legge oss ned under ei mørk bøtte å deppe og grine.....
