TIL PAPPA

Kjære pappa!
Dette diktet henger på soverommet ditt.
Du å mamma fikk hver sin malte tallerk med hver sitt dikt på.
Skulle så gjerne lest dette for deg i begravelsen din, men orket ikke.

Jeg stanser her, far, på din minnes dag
Så fåmælt og tungt for å snakke
Jeg griper din hånd og jeg åpner din munn
men kan bare takke og takke

Jeg har ingen gaver å gi deg
med blomster, presanger og slikt
men sender deg alt hva jeg evner
mitt første og eneste dikt

Jeg kunne vel gi diamanter
og gull som jeg ikke har
og likevel ville jeg skylde
for alt du har gitt meg, far

Jeg kunne vel gi hele verden
og tusen skatter med den
men aldri - nei aldri betale
min gjeld til deg, kjære, igjen

Men jeg har så lite å gi deg
når hendene rekkes mot dine
Et dikt er jo bare tanker
men ta dem fordi de er mine


Og likevel tror jeg, fader
om diamanter og gull og slikt
om alt i verden ble gitt deg
du valgte mitt enkle dikt.

Dikt av Kjell Hoftun