Snart jul jo....

Ja nå nærmer det seg jul.
Fikk nesten litt julestemning i dag når vi var ute i snøen for å lø ved.
Julegavene er snart i hus, alle sammen. Lenge siden vi har vært så tidlig ute med de. Men jammen meg er det godt også.
I år skal Robin og Sunniva være hos mor i Kongsberg, mens Erling, Ernst og jeg skal være på jæren.
Skulle vel egentlig vært hos mamma og pappa, men pga pappas sykdom skal vi være hos Grete og Bjørn.
Jula blir den samme uansett (håper jeg) for vi skal være sammen med familien og det er mammas pinnekjøtt til middag.

Ja pappa ja...
Off Hvor skal jeg begynne?
Pappa har kreft. Det vet dere. Han har kreft i begge lungene og kan dermed ikke opereres.

Den dagen han var på sykehuset for å ta prøver av den andre lunga, satt jeg på Tonstad i et forferdelig snøvær.
I 6-7-tida på kvelden fikk jeg telefon fra Grete. Pappa hadde fått slag og ho var på vei for å hente Vidar og Bente for å reise inn til han.
Her satt jeg, på Tonstad. For en jævlig(unnskyld språket) følelse. Alle var inne hos pappa. Jeg skulle gjerne kjørt jeg å, men turte ikkje. Mamma ville heller ikkje at vi skulle kjøre.
Sov dårlig den natta.
Snakka med Grete utpå kvelden en gang. Ho forklarte meg alt som kom til å skje og hva som hadde skjedd. Godt å ha ei søster som kan ting og tang innen helsevesenet.
Erling, Ernst og jeg reiste hjem til mamma på fredag. Heldigvis var kjøreforholda gode.
Når vi kom så kjørte bare jeg og mamma inn til pappa. Erling og Ernst var igjen på Vigrestad. Ville ikkje ta med Ernst inn på sykehuset.
Fy søren altså. Tror ikke det har vært så godt å se pappa noen gang før, som når jeg kom inn til han på sykehuset. Men det var veldig rart også. Min pappa som alltid har vært frisk og rask, lå nå stille i en seng. Hadde problemer med å snakke. Men jeg fikk en god klem av han.
Han fikk beskjed av legen om å måtte tenke før han svarte på spørsmål, men hvem gjør vel det?

Det blei litt rare svar fra han, men fytti grisen så fort han har kommet seg.
Foten er ennå ikkje heilt bra, men han er hjemme på helgeperm med rulator.
Cellegiften tåler han veldig bra. Ja, må vel si at kreften han er IKKE av den agresive typen. Legen mener at han er tilbake på jobb etter jul. grunnen til at han må vente så lenge er slaget. De regner nå 6 uker til han kan gå for egen maskin.
Det kjedelig nå er at vi skal til jæren i morgen i bursdag til Svein Inge, men vi kan ikke innom pappa. Det er pga at jeg ikke er helt frisk. Hoster og harker noe veldig. Hvis jeg smitter pappa, så kan det gjøre at han ikke får neste kur med cellegift. Det er jeg ikke villig å ofre. Jeg kan snakke med pappa på tlf og vi snakker om å reise ned neste helg. Da er han ikke så mottagelig for smitte.

Nok for denne gang!!!