8. april døde min kjære farmor! I september ville ho blitt 90 år.Ho var syk og bodde på boganes sykeheim. Som ho sa mange ganger var at ho ville reise hjem. Hjem til Jesus sa ho. Farfar var emmisær i misjonssambandet i nærmere 60 år. I begravelsen fikk vi høre mye om hvor god farmor var. Ho stilte opp når farfar måtte reise. Eller for å si det sånn, ho ville at farfar skulle ut å reise. Ho misslikte når han fikk lønnsforhøyelse. ho mente at misjonen trengte pengene selv. Ho klarte seg, sa ho. Han som holdt andakt i kirka sammenligna farmor med Marta og Maria fra bibelhistorien om Lasarus. Farmor stulla og stelte i huset, slik at farfar kunne forberede seg.En gang ville ho ikkje at farfar skulle ut å reise, så ho hadde gått inn på et rom og ba. farfar skulle ta bussen, men den bussen gikk ikkje, så han kom hjem igjen. Då fikk ho så dårlig samvittighet at ho måtte inn på rommet igjen å be om tilgivelse.
Når vi barnebarna var på besøk fikk vi gjøre akkurat hva vil ville. Når vi var der å baka julekaker måtte vi være i stua og det var sikkert mel over alt, men ho sa ingenting på det.
Vanskelig å finne ett godt minne, det er sååå mange. Men en gang var jeg og min kusine Kristine på overnatting. Då fikk vi låne gamle nattkjoler som ho hadde spart på.
Kommer til å savne farmor. Selv om jeg ikke så så mye til ho de siste åra, så har jeg savna den ho var, før ho blei sjuk.
Må nesten fortelle litt om farfar også.
Han har sine meninger og mener at misjonssambandet er og blir det beste. Hva vi andre mener er ikke så intressant for han. Men den kjærligheten han viste til farmor står det respekt av.
Hver dag kl 1400 tok han bussen ut til boganes for å besøke ho. Der satt de, trengte ikke si så mye til hverandre, men satt å holdt hverandre i hånda, eller strøk hverandre på kinnet. En av de siste gangene farfar var ho farmor fikk han klar beskjed fra ho om at han måtte kysse ho før han gikk. Det var det siste kysset de delte før ho døde.
De glemte aldri sine barn, svigerbarn og barnebarn. Hver dag når de hadde en andaktstund og i bønna nevnte de alle oss med navn. Dette gjør farfar ennå. Nå husker han dårlig navn, men han sier sine ungers navn og nevner familien. Det er godt å tenke på!
HVIL I FRED FARMOR.... HÅPER VI SEES IGJEN ENGANG DER FRAMME
7 kommentarer:
Kjaere Eva,
Saa trist for deg og dine at hun dode, men saa godt aa vite at hun er hos Jesus naa - og har det mye bedre! Men det er likevel et stort savn. Det var veldig fint det du skrev, og farmora di hores ut som om hun var et fantastisk menneske!
Takk for tankene du delte... haaper det gaar bra med deg.
Klem fra Kristina
Det går veldig fint med meg Kristina.
Ho var syk og ville helst dø. da er det litt enklere ... men ufattelig trist uansett
Kjære Eva.
Selv om din farmor ikke var seg selv de siste årene så er det jo alltid tris å miste dem en er så glad i.
Begravelsen var utrolig flott, og din onkel Enok holdt en utrolig flott minnetale. Og tårene trillet på meg sjøl om jeg vel egentlig ikke kjente henne.
Synes det din farfar gjorde med graven var helt enormt stekt. Tenk å elske et menneske like sterkt når de er over 90 som de gjorde da de ble forelsket. Der tror jeg vi "unge" har noe å lære.
Stor klem fra Oddbjørg
Hei Eva!
Kondolera såååå møje!!!!! Vart meste litt rørde når æg les dette! Va en fantastiske historie om nogen fantastisk flotte folk. Nå kjente ikkje æg di, men kjenne dæg såpass at du ikkje skrive tull om slikt noge.
Men nå æ livet engong sånt at nogen kjæme å nogen går. Æg vett dæ kan vær fryktele vankele når nogen en æ gla i forlade denne værå, då må en ta vare på addle dei goe minnene me he. Pleie igroen hjelpa litt dæ sjøl om dæ æ vanskele.
Å du Eva! Du må sedda dæg ner møje tittare å skriva i bloggen din for dette æ noge du kan, æg synns du skrive knagane godt!!! Fortsett mæ dæ.
hels resten av "bandittane der oppe" så snakkes me en dag :-)
Mvh.
Tom
Hei Tom!
takk for dæ du. farmor var fantastisk. Sjøl om farfar og jeg hadde forskjellige syn på ting, så var og er han en god farfar.
Syns ikkje sjøl at jeg skrive godt, gjør bare mitt beste.
Ska hilsa fra bandittane her!
Husker også den natta når vi overnatta hos farmor og fikk prøve de nattkjolene. Det du kanskje ikke husker var at jeg fikk utslett på hele kroppen av den nattkjolen jeg hadde..... Festlig. Har alltid tenkt at kjolene var noe hun hadde kjøpt på fretex..
Hei Kristine!
tror mamma har noen bilder av oss der, eller er det farfar som har de. Husker godt de nattkjolene ja.
Men du så gøy vi hadde det
Legg inn en kommentar