Utskjemd???

Da var det på tide med et nytt blogginnlegg fra meg!
Har egentlig veldig mye å skrive om, men i dag skal jeg bare skrive om søvn og søvnproblemer.
Eller rettere sagt, jeg skal skrive om ERNST!

Jeg får stadig vekk høre at Ernst er utskjemd.
Det er derfor han sover dårlig på nettene. Han våkner etter en time og hyler og skriker. Roer seg ikkje før jeg tar han opp av senga og går litt rundt med han.
Noen dager sovner han i sin egen seng andre gange holder han det gående til langt på natt.
Er dette å være utskjemd???
Når jeg spør folk hva de mener med at han er utskjemd får jeg ikke noe skikkelig svar. Dette irriterer meg.
Jeg spør om det er fordi jeg tar han opp av senga når han skriker og hyler. Noen sier ja, andre sier at det skulle bare mangle at jeg ikke skulle ta han opp.

La oss ta et døgn i Ernst sitt liv.
Han våkner mellom 5 og 7 hver morgen. Da er det opp å hoppe med en gang. Det hender at jeg klarer å få han til å sove noen minutter til.
Så halv åtte (mandag, tirsdag og fredag) er det i barnehagen. Der sover han 1,5 timer, leker og koser seg til ca 15. Da er det hjem å spise middag, leke og kose seg sammen med oss. Rundt 5 er han så passe trøtt at det er på tide å finne badekaret... Sa bader vi noen minutter, så er det barnetv, fantorangen, timmitid, så kveldsmat. Er vi heldige klarer vi å holde han våken til 1900. Da er det i seng. Så sover han i en time, før han våkner hysterisk. Så holder han det gående så å si hele natta. Jeg kan ikke huske sist han sov mer enn 2 timer i strekk.

Har snakka med diverse folk om dette og har fått tips om hva som skal til for å få han til å sove skikkelig.
En sa at vi skulle gi han lunket vann på flaske, da ville han ikke våkne mer på nettene.... FUNKA IKKJE...
En annen kom med et tips som kalles Opp-og-ned-metoden. FUNKA HELLER IKKJE.
Så kom et tips om å ignorere han, bare la han skrike. Da skriker han til han spyr... FUNKA IKKJE.... Han sover ennå ikkje skikkelig i sin egen seng....
Men han har spydd mye må jeg si....

Det jeg gjør og som gjør at han er utskjemd er at jeg tar han opp, går inn i vår seng og legger han der.... Da sover han....

Dette er feil i manges øyne, men skal jeg kunne fungere i løpet av dagen må jeg ha søvn.
Jeg sover når Ernst er i barnehagen.
Hvis ikke jeg snart finner en måte å få han til å sove skikkelig på så vet jeg ikke hva som kommer til å skje...
Kanskje jeg må legges inn... Kanskje da vil jeg få noe til Ernst som gjør at han får en skikkelig døgnrytme...

Kan tro når jeg får meg jobb... Åssen skal jeg kunne fungere på en jobb når jeg ikke sover skikkelig på nettene....

Dere tenker kanskje nå at vi er jo to til å ta denne jobben med Ernst... Ja vi er det, men hva hjelper det når Ernst ikkje godtar at Erling tar han... han blir bare mere hysterisk...
Jeg må være ute av huset for at Erling skal kunne ta han...


Men men,,, nå er han våken igjen og jeg skal legge meg slik at han for sove litt...

SNØ, SNØ, og atter SNØ

Disse cm med snø har kommet de siste dagene...
Kan ikke få sagt hvor lei jeg er av alt det hvite som daler ned fra oven.
Ikke så bra bilde, men det er istapper som henger ned av taket..
Lurer bare på når det skal rase ned ... får håpe verandaen tåler trykket som kommer da... hehehe :)

Over til noe annet.
Den siste tida har huset her i Nedre Høgåsen hatt besøk av influensa. Et utrolig kjedelig besøk, men hva skal en gjøre? Kan ikke akkurat jage ho på dør heller. (Ikke at jeg ikke ville gjort det hadde jeg bare kunnet)
Det starta forrige fredag med Ernst, som blei vel værst ramma. Skikkelig sjuk i en uke. Har ikke vært i barnehagen hele uka. Så var det Robin sin tur. Han var ikke på skolen mandag og tirsdag. Etter Robin blei frisk, begynte Erling, Sunniva og nå tilslutt meg selv.
Sitter nå i stua med over 30grader og jeg fryser... eeeehh svetter visst akkurat nå. Men hvem vet hva som skjer de neste minutta???

Nå gidder jeg ikke skrive mere

Jula 2010

Ja så var jula over for denne gang også.
Over og over vil vel noen si, men snart over ihvertfall.
Vi skal visst åpne noen gaver på nyttårsaften også, men det kommer jeg tilbake til senere.

Onsdag 22.desember reiste Sunniva og Robin til Kongsberg for å feire jul hos mor.
Siden disse to unga ikke liker kjøtt hadde vi andre en kjempe middag, med ribbe, rødkål, sprø svor. Så måtte jeg pakke for oss. Vi hadde planer om å komme oss avgårde tidlig lillejulaften, men slik blei det ikkje. Erling var en tur på Josdal for å sjekke huset der, og der var vannet frossent.
Men hva kan vi gjøre med det... Ikke noe i følge rørleggeren. Så var vi på gravene å tente lys.
Så bar det avgårde til jæren. Første stopp M44. Kommer aldri til å skje igjen at jeg går på et handlesenter lillejulaften.
Men vi fikk svidd av noen lapper der å. Så reiste vi hjem til mamma og pappa på vigrestad. Der fikk vi en liten tur før vi måtte videre på fest på misjonshuset. Vi hadde lovet Grete og Bjørn å hjelpe de på festen. En kjempe koselig fest var det. Ribbe til middag der å (hvilket Erling sto for).

Julaften!!!

Kunne egentlig bare skrevet bla bla bla bla...
Så kom gavene bla bla bla
Så i seng...
Men så frekk skal jeg ikke være..

På dagen skjedde det ikke så veldig mye, grøtspising både hos Grete og hjemme hos mamma. (en del missforståelser her altså)
Klargjøring for kvelden.
Alle skulle vi inn i finklær, ikkje lett det for å være ærlig. Ernst vil jo, som kjent, ikkje inn i klær i det hele tatt. Hans største ønske er nok å løpe rundt i bare bleia.
Men rett før alle gjestene kom var vi i finklærna.
14 stk rundt bordet. Masse folk og kjempe koselig. På menyen sto mammas pinnekjøtt m/tilbehør og Bjørns ribbe.
Som vanlig spiste jeg aaalt for mye.
Men så fort maten var borte fra borda kom pakkene fram. 2 smårollinger måtte i seng så da måtte pakkene fordeles.
Guri malla for ett stress... Gikk en stund før vi fikk oversikten, men er veldig fornøyd med gavene vi fikk. Ernst fikk masse lyder ... ... ... men det er kanskje litt min feil også. Han er glad i musikk og jeg ønska meg leker med lyd i til han. Men det blei kanskje litt for mye... hehehe..

De minste kom seg i seng slik at vi andre kunne leke litt.
Pakkeleken måtte vi jo ha. Det er tradisjon det...
jeg fikk de salt og pepperkara jeg ønska meg ...

Så spiste vi enda mere... vi spiste jo hele dagen.
Den natta blei det ikke mye søvn på meg. Ernst vakna og var klar for frokost halv 4. Kl 4 spydde han ut heile senga mi. Heldigvis var Grete våken slik at jeg kunne få nye sengeklær. Men vi endte opp i loftstua hvor Ernst sovna på sofaen.
Men heldigvis var han ikke sjuk lenge. Det gikk fort over.

Etter noen timer hos Grete og Bjørn gikk turen til Flekkefjord og Anne Karin og Øyvind.
Der skulle vi få ribbe til middag... (for 4 dagen på rad)
en fantastisk middag, men nå ville vi hjem.
Endelig hjemme måtte Erling skru opp trehjulsykkelen til Ernst, men Ernst sovna før han var ferdig. Men sykkelen blir flittig brukt hver dag nå. Jeg må kjøre han rundt i stua...
Verdens kuleste guttesykkel

Hei hå nå er det jul igjen!

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
Skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
Går vi til paradis med sang.

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang,
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig frelser født!

Endelig er jula her, vil kanskje noen si. Andre mener nok at den kom alt for tidlig i år også. Slik har jeg vært i mange år, men nå i år kan den bare komme. Jeg er ferdig med alt som skal gjøres. Jeg har alle gavene i boks, 7-8 sorter småkaker klar i kakebokser. Juleklærne er klare. Jeg må bare pakke tinga til Sunniva og Robin som skal feire jul i Kongsberg. Men jeg må jo si at jeg kan allerede fått verdens beste julegave. Min kjære pappa var på kontroll på sykehuset på onsdag 15.12.10. Han skulle få ny cellegift. Før han fikk denne cellegiften kom en sykepleier løpende for å fortelle gode nyheter. KREFTEN HAR MINKET SÅ MYE AT HELSEVESENET REAGERTE. Han skal fullføre denne kuren (han skal ha tabletter neste fredag), så er det slutt. Han må tilbake på kontroll om 3 mnd.

En liten oppdatering eller noe sånt

Her er årets julekort fra oss!
Bildet er tatt i sommer før vi flytta. Marius var på ferie hos oss og plutselig satt alle i sofaen. Måtte jo bare ta bilde... Og det blei fint også jo.

Når det gjelder pappa, så er han utrolig flink ... må bare få sagt det. Han skal starte cellegift kur nr 2 i morgen, så skal han overflyttes til opptrening i Hå. Det vil vel egentlig si at han kan bo hjemme og være dagpasient på Nærbø.
Skal bli godt for mamma å få pappa hjem og for oss unger. Nå slipper mamma å kjøre de 10 mila hver dag for å besøke pappa.
Vi var hjemme på lørdag for å hilse på pappa. Det var utrolig godt å se han igjen. Selv om jeg blei litt skremt av å se hvordan han gikk. Han bruker rulator, hvilket Ernst likte veldig godt. Pappa fikk trent godt.

Så er det snart jul. Heldigvis er vi nesten ferdige med gavene. Har bare noen få igjen. Kom plutselig på at vi må jo kjøpe gave til lille Ernst også. heheh... Kan ikke huske alle på en gang.
Ellers er jeg så å si ferdig til jul.
Julekorta er skrevet og lagt i konvolutter, som sagt er nesten alle pakkene i hus, julepynten må nesten vente en uke og på lørdag har jeg tenkt å lage pepperkaker, kromkaker og kakemenn. Ungene skal jammen meg få hjelpe til med pepperkaker og kakemenn, så kan jeg ta kromkakene alene. Hadde med en ladning julekaker til jæren og mamma på lørdag.

Så holder vi på å ta bilder av Ernst. Må nesten ha et 1års bilde av han på veggen. Har funnet ut at det er veldig dyrt med fotograf, så vi prøver selv. Har fått tatt mange fine bilder men om de kan brukes som 1års bilde er jeg usikker på.
Her er de 2 jeg mener er best

Snart jul jo....

Ja nå nærmer det seg jul.
Fikk nesten litt julestemning i dag når vi var ute i snøen for å lø ved.
Julegavene er snart i hus, alle sammen. Lenge siden vi har vært så tidlig ute med de. Men jammen meg er det godt også.
I år skal Robin og Sunniva være hos mor i Kongsberg, mens Erling, Ernst og jeg skal være på jæren.
Skulle vel egentlig vært hos mamma og pappa, men pga pappas sykdom skal vi være hos Grete og Bjørn.
Jula blir den samme uansett (håper jeg) for vi skal være sammen med familien og det er mammas pinnekjøtt til middag.

Ja pappa ja...
Off Hvor skal jeg begynne?
Pappa har kreft. Det vet dere. Han har kreft i begge lungene og kan dermed ikke opereres.

Den dagen han var på sykehuset for å ta prøver av den andre lunga, satt jeg på Tonstad i et forferdelig snøvær.
I 6-7-tida på kvelden fikk jeg telefon fra Grete. Pappa hadde fått slag og ho var på vei for å hente Vidar og Bente for å reise inn til han.
Her satt jeg, på Tonstad. For en jævlig(unnskyld språket) følelse. Alle var inne hos pappa. Jeg skulle gjerne kjørt jeg å, men turte ikkje. Mamma ville heller ikkje at vi skulle kjøre.
Sov dårlig den natta.
Snakka med Grete utpå kvelden en gang. Ho forklarte meg alt som kom til å skje og hva som hadde skjedd. Godt å ha ei søster som kan ting og tang innen helsevesenet.
Erling, Ernst og jeg reiste hjem til mamma på fredag. Heldigvis var kjøreforholda gode.
Når vi kom så kjørte bare jeg og mamma inn til pappa. Erling og Ernst var igjen på Vigrestad. Ville ikkje ta med Ernst inn på sykehuset.
Fy søren altså. Tror ikke det har vært så godt å se pappa noen gang før, som når jeg kom inn til han på sykehuset. Men det var veldig rart også. Min pappa som alltid har vært frisk og rask, lå nå stille i en seng. Hadde problemer med å snakke. Men jeg fikk en god klem av han.
Han fikk beskjed av legen om å måtte tenke før han svarte på spørsmål, men hvem gjør vel det?

Det blei litt rare svar fra han, men fytti grisen så fort han har kommet seg.
Foten er ennå ikkje heilt bra, men han er hjemme på helgeperm med rulator.
Cellegiften tåler han veldig bra. Ja, må vel si at kreften han er IKKE av den agresive typen. Legen mener at han er tilbake på jobb etter jul. grunnen til at han må vente så lenge er slaget. De regner nå 6 uker til han kan gå for egen maskin.
Det kjedelig nå er at vi skal til jæren i morgen i bursdag til Svein Inge, men vi kan ikke innom pappa. Det er pga at jeg ikke er helt frisk. Hoster og harker noe veldig. Hvis jeg smitter pappa, så kan det gjøre at han ikke får neste kur med cellegift. Det er jeg ikke villig å ofre. Jeg kan snakke med pappa på tlf og vi snakker om å reise ned neste helg. Da er han ikke så mottagelig for smitte.

Nok for denne gang!!!

Kreft!

Min kjære pappa har fått diagnosen lungekreft.
Dette kom som et sjokk på oss alle.
Min kjære pappa som aldri har vært syk, må nå gjennom operasjon og/eller cellegift.
Vi får vite de nærmeste dagene om det er kreft i begge lungene eller bare den ene.
Hvis det bare i den ene kan han operere, hvis det er i begge kan han ikke operere. Da må det cellegift eller stråling.

Når beskjeden kom gikk jeg rett i "dørken". Klarte ikke snakke skikkelig på tlf når jeg ringet Erling. Men etter å ha snakka med mamma igjen og snakka med min bror Vidar så kom humøret seg.
Pappa gav oss klar beskjed om at vi fikk grine den dagen så var det slutt. Hehehe...
Vi skulle nemlig feire Ernst sin 1års dag dagen etter.
(Ernst prøver å blåse ut lyset på kaka)







Vi kan kanskje si at livet er urettferdig i en sådan stund. Og jeg mener akkurat det. Hvorfor må vår familie oppleve sånne ting igjen. Vi er så å si ferdig med Erlings pappas død, så får vi en slik beskjed igjen!!!

Men nå må jeg skryte litt av familien min. Vi "har blitt enige" om å være positive i denne stunda. Vi skaper minner og er mye sammen. Det vi satser på er å klare å holde humøret oppe og hjelpe mamma og pappa med det samme!
Vi har valgt å ikke legge oss ned under ei mørk bøtte å deppe og grine.....