Min kjære farmor

8. april døde min kjære farmor! I september ville ho blitt 90 år.
Ho var syk og bodde på boganes sykeheim. Som ho sa mange ganger var at ho ville reise hjem. Hjem til Jesus sa ho. Farfar var emmisær i misjonssambandet i nærmere 60 år. I begravelsen fikk vi høre mye om hvor god farmor var. Ho stilte opp når farfar måtte reise. Eller for å si det sånn, ho ville at farfar skulle ut å reise. Ho misslikte når han fikk lønnsforhøyelse. ho mente at misjonen trengte pengene selv. Ho klarte seg, sa ho. Han som holdt andakt i kirka sammenligna farmor med Marta og Maria fra bibelhistorien om Lasarus. Farmor stulla og stelte i huset, slik at farfar kunne forberede seg.En gang ville ho ikkje at farfar skulle ut å reise, så ho hadde gått inn på et rom og ba. farfar skulle ta bussen, men den bussen gikk ikkje, så han kom hjem igjen. Då fikk ho så dårlig samvittighet at ho måtte inn på rommet igjen å be om tilgivelse.
Når vi barnebarna var på besøk fikk vi gjøre akkurat hva vil ville. Når vi var der å baka julekaker måtte vi være i stua og det var sikkert mel over alt, men ho sa ingenting på det.
Vanskelig å finne ett godt minne, det er sååå mange. Men en gang var jeg og min kusine Kristine på overnatting. Då fikk vi låne gamle nattkjoler som ho hadde spart på.
Kommer til å savne farmor. Selv om jeg ikke så så mye til ho de siste åra, så har jeg savna den ho var, før ho blei sjuk.
Må nesten fortelle litt om farfar også.
Han har sine meninger og mener at misjonssambandet er og blir det beste. Hva vi andre mener er ikke så intressant for han. Men den kjærligheten han viste til farmor står det respekt av.
Hver dag kl 1400 tok han bussen ut til boganes for å besøke ho. Der satt de, trengte ikke si så mye til hverandre, men satt å holdt hverandre i hånda, eller strøk hverandre på kinnet. En av de siste gangene farfar var ho farmor fikk han klar beskjed fra ho om at han måtte kysse ho før han gikk. Det var det siste kysset de delte før ho døde.

De glemte aldri sine barn, svigerbarn og barnebarn. Hver dag når de hadde en andaktstund og i bønna nevnte de alle oss med navn. Dette gjør farfar ennå. Nå husker han dårlig navn, men han sier sine ungers navn og nevner familien. Det er godt å tenke på!HVIL I FRED FARMOR.... HÅPER VI SEES IGJEN ENGANG DER FRAMME

Ny blogg her ....

Måtte bare vise dere disse bildene... Endelig et bilde jeg liker av meg selv .... Det skjer ikke ofte hehehe
Åsså måtte jeg vise dere min skjønnas

HÆRLIGE HÅ.... eeehhh eller ikkje

På diverse kontor i rådhuset i Hå kommune står det plakater hvor det er trykket: HÆRLIGE HÅ.
Ja ikke vet jeg hvor hærlig det er der...

Litt bakgrunnsstoff for denne bloggen:
Jeg har en søster som er tidligere narkoman. Heldigvis har ho kommet ut av det og er gift og snart ferdig utdannet anbulansesjåfør.
Dette er ikke Hå kommune sin skyld. Når ho skulle på institusjon i Tr.heim fikk ho ikke hjelp av denne kommunen. Selv om det var hennes hjemkommune. Ho fikk hjelp av et sosialkontor i Oslo som tar seg av husløse.

Nå har det skjedd igjen.
Hå kommune vil ikkje hjelpe en jente fra kommunen. Ho er 21 år gammel og narkoman. Endelig er ho motivert for hjelp og i Tr.heim står det en plass ledig til ho. Men Hå kommune vil ikkje støtte dette opplegget.
De må være sikker på at ho er motivert nok.
Utdrag fra Jærbladet i dag:

"– Me fekk beskjed om at ho måtte møta opp hos ein ruskonsulent, som igjen skulle kartleggja om ho var klar og motivert nok for behandling.

Viss 21-åringen ikkje møtte, var ho ikkje motivert nok og ville ikkje få avrusingstilbod nå.

– Alle som kjenner ein narkoman veit at dei ikkje held avtalar. Når du er så langt nede som dotter vår er nå, klarer ho ikkje ta grep sjølv. Det er jo akkurat derfor ho treng hjelp. Då eg fortalde henne om avslaget, såg eg at ho vart frykteleg skuffa. Eg trur mykje av motivasjonen forsvann. Nå er ho skikkeleg på kjøret igjen."

Tenk om denne jenta hadde fått ett JA. då hadde ho allerede vært i Tr.heim og på plass på avrusing.
Jeg skjønner ikke hvordan de ansatte som bestemmer slike ting kan sove om natta.
Burde ikke de skjønne at når en narkoman er klar for hjelp så må de få den hjelpa med en gang?
Greit nok at de vil vite om du er motivert nok, men når en narkoman sier JA, så er de motivert og da må de få hjelp så fort som mulig, for de kan fort miste denne motivasjonen.

Dette er nok ikke enestående i Hå kommune, men nå er det denne kommunen jeg kjenner.
Så kanskje denne kommunen ikke er så HÆRLIG alikevel

Barnehagen - hva har skjedd???

Har hatt besøk av mine foreldre her i dag. De måtte ut å vise sin nye bil. Knall bil må jeg si, men det har veldig lite med denne bloggen å gjøre...

Vi blei sittende å snakke om barnehage. Ernst skal jo begynne i barnehage til høsten eller så fort mamma får seg jobb heheh...
Min søster har nettopp fått sin lille jente inn i en barnehage i trøndelag. Før ho fikk plass var ho rundt på diverse å sjekka forholda.
Det jeg reagerte på, og som ho gjorde, var at i noen barnehager var de mest opptatt med å fortelle mor at barnehagen skal være "resevemamma" for unga.....
Å kjære folk. Jeg trodde jeg skulle ramle av stolen. Det værste er at det er ikke enestående tillfelle. Har i den siste tida hørt mye om at unger må kalle de ansatte i barnehagen for mammaer...

Det sier jeg bare, hvis noen andre krever at Ernst skal kalle de for mamma så tror jeg at jeg klikker. Han har EN mamma og EN pappa og slik skal det være.
Hvis noen barnehageansatte krever dette vet jeg at jeg hadde vært nokså rask på plass hos styrer - enhetsleder - og om så var ordføreren i kommunen for å fjerne denne/disse ansatte...
Det går ikke ann spør du meg. Hvis en ansatt ha så "PIP" lyst på unger som skal kalle de for mamma så får de gjøre slik som vi andre har gjort.... FÅ NOEN UNGER SELV.

Nå i disse OL-tider

Norge - verdens beste vintersportland

Kanskje vi bør si noe annet nå. Ett par dager ut i årets OL og vi har ikke tatt en eneste gullmedalje.
Vi som skulle ta i både langrenn og skiskyting.
Men hva har vi gjort? Vi har fått 2 sølv og en bronse.

I Lillehammer OL 1994 tok vi 26 medaljer totalt... Men det var den gang...

Igjen er det ikke utøverens feil, men smørere, lagledere og andre... Utøveren gjør alltid alt rett, bare ikke fort nok spør du meg.
Men vi må lissom se på uansett.
Det er jo spennende.
Jeg mener vi må skylde på media. Det er nok de som "krever" at vi gjør det best i alle øvelser. Vi som er født med ski på beina må jo gjøre det godt i alle øvelser vi deltar i. Den eneste øvelsen jeg ikke har hørt at vi kan ta gull er ishockey.
Hvorfor ikke der da?
Den som visste. Vi som er best i skøyter, skiskyting, langrenn, snowboard, utfor osv osv.. hva ha vi fått? Bjørgen fikk bronse (kjempebra det ihvertfall) Emil hegle svendsen fikk sølv på sprinten, men gjorde det ikke noe særlig i jaktstarten og Aksel Lund Svindal fikk sølv i utfor. De har gjort det veldig bra, klager ikke på de medaljene. De har vært vell fortjent, men hvorfor skal vi tenke på Petter Nortugs 41 plass når vi fikk medaljer i andre øvelser... Hvorfor tenke mere på Nortug enn Bjørgen som gjorde en kjempe innsats.
Er Petter en Gud som fortjener all spalteplass selv om han gjør en drittjobb. (men i følge han var det smørerens feil?)

Her er vår store familie

Ja her ser dere bilde av vår store familie.
Dette er fra barnedåpen til Ernst. 24.01.10.Denne kaka fikk vi av mamma og pappa. Bakeren på Vigrestad laga den til oss.
Vi hadde en kjempe fin dag.
Vår nydelige prins, blid som vanlig på dåpsdagen

Vår lille prins er 3 mnd

VÅR LILLE PRINS

Tenk at denne lille prinsen har blitt 3 mnd allerede. Her i en helt vanlig stilling i sofaen.
Litt forandring på de to bildene. Bildet er fra sykehuset...
Vi sier det mange ganger at tida går fort... Og det er jammen meg sant.
Føler at jeg nylig har kommet meg hjem fra sykehuset, så er det 3 mnd siden... Rart det der.
Men men heldigvis står ikke tida stille. Hadde vært trist det og, selv om i visse tilfeller skulle en ønske det.

Hva skal jeg si om de siste 3 mnd da?
HELT FANTASTISK!
Mye nye utfordringer, men de har gått helt greit.
Jeg er veldig heldig siden Erling er hjemme... Han går fortsatt sykemeld, men nå er det nok snart over. Han skal endelig få operere igjen. 1.2.2010 legges han under kniven igjen for å fikse på protesen.
Håper det går i orden denne gangen!
Det hjelper godt å ha han hjemme om dagene.

I jula var vi både her og der.
Julaften var vi hos søstra til Erling. Hadde det kjempe fint. Unga blei kjempefornøyde med gavene. Må si at jeg selv også blei fornøyd, fikk det jeg ønska meg.
1. juledag reiste vi til Jæren og hjem til mamma og pappa.
Hadde 2 kjempe fine dager der.
Sunniva og Robin reiste til Kongsberg 30. desember for å feire nyttår hos mora. Mens vi andre reiste til Josdal og familien Kvello å feira nyttår hos de.
Nytt jærbesøk ventet lørdag 2.januar. Da var vi hjemme hos mamma og pappa for å feire at de hadde vært gift i 40 år (veldig bra i disse tider).

Så nå nærmer barnedåpen seg. Den skal være om en uke. Søndag 24.januar. Blir en spennede dag. Sunniva skal få bære dåpsvannet inn, Robin bærer Ernst inn og skal lese dåpsteksten.
Marius (storebror), Bendikte (kusine), Tone (tante) og Eilen (min beste venninne) skal være faddere.
Men uka før blir en stressende uke...
Begynner mandag, da skal jeg på kontroll med Ernst, så må vi til Sola på onsdag å hente Bendikte som kommer fra Røst. På fredag skal Erling til Kr.sand sykehus på en kontroll før operasjonen, samme dag må vi hente Marius på toget på Gyland. Så må vi til Øksendal å hente nøkkelen til Øksendal skole hvor dåpen skal være. Lørdag er det Sunnivas barneselskap med rundt 17 jenter. Så fort selskapet er slutt er det rydding og klargjøring til barnedåpen dagen etter.
Heldigvis har vi god hjelp i Tone Sonja, Marius og Bendikte.
Vi blir rundt 30 gjester i barnedåpen. Gleder meg noe veldig, selv om det blir en smule stressende.
Skal være glad når mandagen kommer og jeg kan sove ut hehehe... :)

Det får være det for denne gang...

Ha ei fin uke