Jammen meg går tida fort

Her for noen dager siden oppdaga Erling hvor lita tid det er igjen til vårt lille gull kommer til verden!
10 uker, eller i morgen torsdag er det bare 9 uker igjen. Plutselig er det snart jo...
Vi har mye å gjøre før den tid. Det kan jo skje ting tidligere også. Hvis jeg skal ta keisersnitt skjer det ca 14 dager før tida. Hvor mye er vi nede i da tro? 7-8 uker... Off!
Hvordan skal vi rekke alt dette?

Vi må gjøre om soverommet vårt for å få plass til en barneseng der inne. Eller først må vi vel kjøpe denne barnesenga.
Har ikke kjøpt en ting ennå. Men det skjer nok snart. Jeg å mamma skal på handletur er planen. Men når det skjer er det ingen som vet akkurat nå.

Kanskje det snart er på tide å finne på noen navn.
Jeg har jo mine navn, som jeg lurer ungene med. De begynner nok snart å tro på de. Doris Helene hvis det blir jente. Det er etter mamma og Erlings mor. Torgny Nikolai hvis det blir gutt. Det er mellomnavna til pappa og Erlings far.

Menvi må nok snart begynne seriøst å finne navn. Jeg har sagt at jeg ønsker å bruke Nikolai og Erling ønsker Kevin.... Kan jo bli Kevin Nikolai, men ingen andre av hans unger har 2 navn.
Jeg ønsker også å bruke Helene etter hans mor som døde november 1996.

Kan komme med en liten oppdatering her også. Magen vokser... Skulle nesten bare mangle (hehe). Det er veldig mye liv der nå. Vårt lille gull/krapyl liker å holde mamma våken på nettene. Hvilket mamma ikke liker i det hele tatt.
Dessuten liker gullet heller ikke når mamma lager middag. Tror det blir for varmt og for nærme komfyren. Hver gang jeg får magen inntil komfyren sparker gullet for å få meg til å flytte meg lenger vekk... Veldig rart egentlig. Men godt å vite at det virkelig er liv der.

Ferien 2009. Location Akkerhaugen Telemark

Endelig en blogg fra meg igjen... Denne gangen er det ferien

Er ho ikke skjønn vel....

Dette er da Sunniva første kvelden på Nordsjø ferieland. Vi fikk rabatt kort på middagen på restauranten. Nydelig pasta og pizza bord... Eller ikke så veldig nydelig pizza. En pizza hver halvtime full av oliven og sopp. Ikke akkurat favorittpizza. Men pastarettene var nydelige.

Far og sønn på restauranten. Robin sitter å skuler på buffet-bordet. I håp om at det snart skal komme noe mere pizza.

Denne ferien var vi også i Bø sommerland. Jeg å Erling satt ved et bord i 5-6 timer mens unga sprang rundt å bada.

Her har Robin akkurat tatt magasuget for ørtene gang... En aldri så liten tøffing han der

De hadde faktisk tid til en aldri så liten pause i badinga også...

Nok for denne gang

Snart ferie

Kanskje på tide med nytt blogginnlegg her..
Ja, nå er det snart ferie. For Erling og meg selv, har vi vel nesten hatt ferie i laaange tider.
Litt jobbing for noen mnd sider (4 daga) så var det ut i sykemelding igjen... Ikkje gøy i det hele tatt, men omstendighetene er koselige.

Denne uka er siste uka til ungene på skolen. En stressende uke.
Starter mandag med fotballtrening på begge to, skoleavsluttning for Sunniva.
Tirsdag skal Erling på kurs i Flekkefjord kl 1130, røntgen 1330 og legebesøk 1430.
Onsdag bursdag på Sunniva til tre jenter i klasse, trening på Robin
Torsdag ny kamp på Robin, eller trening og avsluttning
Fredag reiser Robin til Fevik på turnering.
Vi to voksne skal vaske hus, lø ved, kjøpe maling til huset, rydde gjesterom/roterom og bod...
Nok å gjøre ihvertfall..
Så er det klart for å male huset... Det blir nok gjort neste uke/helg.

Men vi skal også ha ferie.
16-19.juli reiser vi til Nordsjø camping i Telemark. Har leid oss campingvogn, kjøpt billetter til Bø Sommerland...

Når det gjelder graviditeten min, så går det framover hehehe...
Masse liv i magen. Sliter med å sove på nettene for denne krabaten er alt for livlig. Han skal være våken når mor vil sove hehe..
Ellers er jeg plaga med krampe i beina. Hadde det bare vært krampe bak i leggen hadde det vært en ting, men jeg får krampe 3 plasser i samme fot samtidig... Prøver å strekke ut den ene krampa men hva hjelper det, når jeg får krampe en annen plass i foten???

Den 18.juni skal jeg til jordmor igjen. Må også ta ny sukkerbelastningstest... Det er kjedelig det.. Men best å være på den sikre sida...
Nok for denne gang..
Ha ei fin uke

ultralydbildder tatt 12.mai 2009

Etter ønske fra noen av dere kommer nå resten av bildene fra ultralyden

Ultralyd 12.mai 2009

Dette var det beste bildet!!!
Det var visst en livlig krabat jeg har i magen.
Hver gang ho skulle prøve å finne ut kjønn, så vridde krabaten på seg... Så vi vet ikke ennå hvilket kjønn..
Blir det en Torgny Nikolai eller en Doris Helene?????

16 uker på vei

Da var legebesøk over for denne uka...
I går var jeg på legekontoret i nesten 3 timer... Måtte ta glykosetest.. dette er en test som finner ut om jeg har graviditetsdiabetes.
Måtte komme fastende.
Skulle drikke druesukkervann... 1 dl flytende druesukker blanda i 2 dl kaldt vann. Dette smakte helt forferdelig.
Men må igjennom det. Blodprøvene viste at jeg ikke har utviklet noe diabetes, heldigvis.
I dag har jeg vært til vanlig svangerskapskontroll.
Alt stod bra til med mor og barn.
Om en mnd kunne jeg regne med å merke spark fra det lille trollet jeg har i magen heheh...
Blir spennende.
Neste kontroll er hos jordmor 7.mai og ny ultralyd 12.mai.


Mer kommer senere

Denne må bare leses... kopier gjerne

Til ettertanke

En dag , når jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra min klasse som var på vei hjem fra skolen. Han het Jonas. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bøkene med seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd.
Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hue og gikk videre.

Når jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham. De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de landet ca ett par meter i fra ham.
Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg følte virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham. Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans. Når jeg gav brillene til ham, sa jeg;
De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!
Han så på meg og sa;
Hei, takk! Det var et stort smil i ansiktet hans.
Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før. Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før.
Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja.
Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.

Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa,
For en type du er, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker med deg hver dag!
Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.

I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Når vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen.

Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd.
Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.

På avslutningsdagen, så jeg Jonas, han så flott ut.
Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter å gjøre enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.
I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde. Så jeg gav han et klapp på skulderen og sa;
hallo tøffing, dette blir kjempebra!
Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte.Takk! sa han.
Når han begynte talen, renset han stemmen, og begynte.

Avslutningsdagen er en dag som er til å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest....dine venner. Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi dem.
Jeg skal fortelle dere en historie.
Jeg så da på min venn med vantro når han stod der å fortalte historien om den første dagen vi møttes.
Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil.
Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige .

Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk , når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk.
Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil.
Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.

Aldri undervurder kraften i dine handlinger. Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte.
Se etter det gode hos andre!

Du har nå to muligheter;
1) Fortell denne historien videre til andre, eller
2) Glem det, og oppfør deg som om det ikke rørte ved dine følelser.

Som du kan se tok jeg valg nr 1.
Husk alltid;


VENNER ER ENGLER SOM REISER OSS OPP PÅ BEINA NÅR VÅRE VINGER HAR PROBLEMER MED Å HUSKE HVORDAN DE SKAL FLY !